En domstols konspirasjonsteori?

En domstols konspirasjonsteori?

Publisert: 16. januar 2015

korrupsj1
Foto: Illustrasjonsbilde
ALVORLIGE BESKYLDNINGER FRA DOMSTOL 

Konspirasjonsteori eller et virkelig forhold, eller er historien bare ikke sann?

Det kommer vel an på hvem som er forteller, og i dette tilfellet er det en norsk domstol.

En rett bestående av en erfaren sorenskriver, en erfaren psykolog og en vanlig meddommer, har uttrykt alvorlig mistanke om noe som ligner alvorlig korrupsjon hos en barneverntjeneste.

Dette ved at en barnesakkyndig kan ha blitt "kjøpt og betalt" i en barnevernsak, for å gi faglig støtte til barneverntjenesten istedet for å foreta en objektiv vurdering av mor og barn.

Den aktuelle moren som er fornærmet i saken og som ble "utsatt" for en feilaktig rapport, har imidlertid ikke inngitt anmeldelse. Dette av frykt for å få ytterligere problemer med den lokale barneverntjenesten.

Nærmere om saken:
Barneverntjenesten ville ta omsorgen fra mor etter kort tids kontakt med henne, og inngav derfor begjæring til fylkesnemnda med forslag om omsorgsovertakelse. Etter at begjæringen var innsendt, engasjerte barnevernet så en egen sakkyndig til å undersøke saken og avgi rapport.

Den sakkyndige støttet så barnevernet da dennes undersøkelse var ferdig, og det medførte at Fylkesnemnda derfor gav barnevernet medhold.

Etter dette anket mor til tingretten.

Retten bestående av de nevnte erfarne fagfolk,  kom til stikk motsatt resultat - og var usedvanlig tydelige i sitt resultat.

Retten gav uttrykk for at det var "åpenbart at barnevernet ikke engang hadde grunnlag for å fremme begjæring om omsorgsovertakelse", da dette ble gjort. Videre at den sakkyndiges rapport nærmest var å anse som "et bestillingsverk, som i ettertid bare skulle bekrefte det barnevernet allerede hadde bestemt".

Det hører beklageligvis sjeldenhetene til at en domstol er så tydelig som dette om kritikkverdige forhold, når det ikke er en privatperson som står tiltalt.

Det hører dessuten med til historien at den aktuelle sakkyndige nå relativt nylig,  etter å ha blitt kjent med rettens vurderinger av dens rapport, skal ha klaget over behandlingen vedkommende egentlig fikk. 

I klagen har den sakkyndige anmodet barnevernet om å anlegge ny sak - hvilket av mor oppfattes som et "takk for sist".

Den sakkyndige må imidlertid anses innhabil ved eventuell ny sak. Vedkommende har en egeninteresse av å få et motsatt resultat, idet ingen ønsker å ha slikt hengende over seg.

Barnevernet antas derfor i et tilfelle som dette, ikke å ha rettslig anledning til å benytte den aktuelle sakkyndige i videre arbeid med saken. 

Dette følger av bestemmelsen om "fair trial" i EMK art. 6.

Andre relevante artikler:
aas1


Del denne siden: