Bufdir til klagesak mot advokat

Advokat klaget inn til disiplinærnemnda for å ha skrevet kritiske artikler om barnevernet.

Et samlet norsk barnevern skal angivelig i følge Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) ha sett seg lei av dårlig omdømme og dårlig tillit i samfunnet. Dette har gjort at de nå valgt seg ut noen kritiske artikler som har blitt publisert de siste årene, og har anlagt sak mot tekstforfatteren for å få "kontroll" over situasjonen.

Etaten synes det å forby offentlig kritikk mot barnevernet, skal være en god løsning på dagens tillitsproblem. Dette ligner Kim Jung-un av verste sort.  f

Flere tusen advokater, journalister og bloggere samt Riksrevisjon, Fylkesmenn, helsetilsyn og en rekke domstoler og politikere som de senere årene har uttalt seg offentlig og kritisk til barnevernet, ja endatil mange uredde barnevernansatte, antas å ha deltatt i konkurransen med sine flere tusen artikler og andre ytringer. Les mer om noen av deltakerne i den tvilsomme konkurransen her.

Den norske barnevernetaten, hvor statsråd Solveig Horne er øverste leder, har tilsynelatende endt opp med å plukke ut 7 av disse flere tusen artiklene/ytringene. Tilfeldighetene synes å ha gjort at samtlige av ytringene som var trukket ut, var skrevet av en og samme person; nemlig meg.

Saken er anlagt som noe som ligner en prøvesak for advokatenes disiplinærutvalg, ved at Bufdir ber Advokatforeningen å si seg enig i at det er advokatstanden som egentlig burde ha dårlig omdømme - ihvertfall om ikke foreningen begrenser mine kritiske ytringer om norsk barnevernet umiddelbart. De øvrige som er positive omtale for barnevernet, forstår jeg at etaten synes er helt greit bare blir stående.

Etter en kort gjennomlesning av klagen, konstateres endatil at Bufdir ikke har maktet å lese hva jeg har skrevet. Når jeg for eksempel har skrevet at foreldre som blir akutt fratatt barna sine, opplever en sammenligning med det NS gjorde med jødene under krigen - så er jo dette et faktum som kan bevises fra min side. 

Min kritikk mot barnevernet, dreide seg imidlertid om noe annet - nemlig manglende evne hos barnevernet til nettopp å ta foreldrenes perspektiv på en slik opplevelse.

Dette er ikke første gang barnevernet klager meg inn for displinærutvalget for tekst jeg har skrevet på nettsiden her. Samtlige av klagene har imidlertid blitt avvist under henvisningen til nettopp ytringsfriheten vi er så heldige å ha. Les omtale av den siste klagesaken fra barnevernet her.

Bufdir`s klagebrev mottatt i dag er et offentlig dokument, og lyder slik:

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet klager med dette over advokat Olav Syltes uttalelser om norsk bamevern på nettsidene advokatsylte.no. Etter direktoratets syn er noen av de karakteristikkene og omtalene som gis av barnevernet på disse nettsidene, og som fremstår som en del av advokatfirmaets markedsføring, i strid med god advokatskikk.

Den 24. april 2016 ble det fra advokatsylte.no publisert en artikkel med tittelen barnevernbanden slo til igjen, med undertittel Kidnappet på høylys dag.

I artikkelen fremsettes påstander om at de kommunale bameverntjenestene i løpet av en uke kidnappet mer enn 20 barn, og plasserte dem på hemmelig sted uten å informere foreldrene om det, samtidig som foreldrene ble kastet på glattcelle og holdt bak lås og slå. Kidnappingene karakteriseres som å være av NS-format. Videre trekkes det paralleller til nazistenes forfolgelse av den jødiske befolkningen under andre verdenskrig:

Den som ikke ser at familier som utsenttes for slikt, får samme opplevelse som det jøder fikk under krigen da NS plukket opp deres familiemedlemmer, mangler gangsyn.

Direktoratet vil understreke at det er nødvendig og ønskeIig å ha en offentlig debatt om norsk barnevem. Det skal naturligvis være stor takhøyde i en slik debatt, og representanter for advokatstanden er viktige bidagsytere til denne debatten.

Vi kan imidlertid ikke se at en sammenligning mellom barnevemets arbeid med alvorlige anklager og nazistenes forfølgelse av jøder under krigen bidrar til noen saklig diskusjon om bamevemet.

Etter direktoratets syn er den siterte påstanden grovt usaklig, og egnet til å skape mistillit til landets barneverntjenester.

Den er også krenkende for de mer enn 5000 ansatte i disse tjenestene.

Artikkelen føyer seg inn i en lang rekke av tendensiøse omtaler av norsk bamevem på advokatsylte.no. Andre artikler bærer titler som Barnevernets aprilsnarr. Helt barnefjern, Drittpakker til jul, Går galt når barnevernansatte snakker som fulle folk ogReitgjerdetilstander i norsk barnevern. I artikkelen Norskhekseprosess av 24.5.15 blir barnevemtjenestens arbeid sammenlignet med middelalderens heheprosesser.

Direktoratet er av den oppfatning at hverken advokatstanden eller barneverntjenestene er tjent med at advokater fremsetter slike påstander om norsk barnevern.

Flere av artiklene på advokatsylte.no er egnet til å undergrave befolkningens tillit til barneverntjenestene jog å øke konfliktnivået i bamevemsaker.

Dette vanskeliggjør samarbeidet mellom foreldre og barneverntjenestene, noe som har uheldige konsekvenser for tjenestens arbeid med å hjelpe barn som har behov for tiltak etter barnevemloven.

Direktoratet ber advokatforeningens disiplinærutvalg om å vurdere om advokat Syltes omtaler av norsk bamevern er i strid med reglene for god advokatskikk. Vi viser i den sammenheng til reglenes punkt 1.3, Advokatens opptreden: En advokat skal i sitt virke opptre saklig og korrekt.

Advokaten må unngå en opptreden som er egnet til â skade standens og yrkets anseelse. Advokaten skal ikke komme med karakteristikker eller omtale av motpart eller andre som er personlig krenkende og som ikke gjelder saken eller ikke er nødvendige for å ivareta klientens interesser.

Vi viser videre til reglenes punkt 2.4.1: En advokats reklame skal i form og innhold være saklig og korrekt og følgelig ikke inneholde noe som er uriktig, misvisende eller villedende.

(Advokat Sylte ble senere frikjent i disiplinærsystemet for samtlige av klagegrunnlagene fra Bufdir, med unntak av ett tilfelle. Han ble kritisert for å ikke skrevet ordet "subjektiv" foran ordet "opplevelse", da han beskrev foreldrenes oppfatninger av akuttvedtak).