Kan nekte å betale tilbake til NAV!
Nav kan ikke alltid kreve feilutbetalinger tilbakebetalt. De opplyser heller ikke alltid om mulighetene du har.
Forfatter: Helge Dolsvåg
Publisert:
11. mai 2017
Du kan nekte å betale tilbake feilutbetalinger til NAV, og det er ikke alltid at NAV selv forteller deg om disse mulighetene. Her skal jeg kort gi en oversikt over reglene du kan påberope deg om du har mottatt et tilbakebetalingskrav.
Aktsom god tro
Klage-/ankesaker om tilbakekreving gjelder nesten alltid spørsmål om mottaker forstod eller burde forstått at vedkommende fikk utbetalt for mye i stønad (forsett eller uaktsomhet).
NAV kan ikke kreve pengene tilbake, dersom mottakeren var i aktsom god tro da han eller hun fikk overført pengene til seg. Dersom pengene eller deler av dem fortsatt er i "behold" når mottakeren får kunnskap om feilen, kan det derimot være at NAV kan kreve tilbake det som er i behold, til tross for at mottakeren ikke kan lastes for feilutbetalingen. Dette fremgår av folketrygdloven § 22-15 femte ledd og er formulert slik:
«Feilutbetalte beløp som er mottatt i aktsom god tro, kan kreves tilbake, begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med feilen».
Ved vurderingen av om NAV kan kreve penger tilbakebetalt når de er i behold, skal det etter loven legges vekt på «størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått siden feilutbetalingen fant sted og om vedkommende har innrettet seg i tillit til den».
Dersom mottakeren var i aktsom god tro da pengene ble mottatt og motsatt hadde brukt dem opp da han eller hun ble kjent med feilen, kan derimot NAV aldri kreve tilbakebetaling.
Foreldelse
Selv om mottaker ikke var i aktsom god tro, kan NAV heller ikke kreve tilbakebetaling dersom kravet er foreldet etter loven om foreldelse av fordringer.
Den alminnelige foreldelsesfrist er etter denne loven 3 år og regnes fra tidspunktet fra feilutbetalingen fant sted.
Ved løpende ytelser fra NAV, regnes foreldelsen i forhold til hver enkelt feilutbetaling som har funnet sted.
NAV kjenner ofte ikke til feilutbetalingen før lang tid etterpå og noen ganger etter 3-års fristen har gått ut. Etter foreldelsesloven tilkommer da NAV en tilleggsfrist på ett år. Denne blir regnet fra tidspunktet NAV ble kjent eller burde ha blitt kjent med feilen.
Hva som ligger i at NAV «burde» ha blitt kjent med feilen, er vanskelig å si generelt. Trygderetten har imidlertid stilt strenge krav til NAV. I praksis har det utviklet seg en regel om at NAV bare kan påberope seg ettårs-fristen, når mottaker har utvist «forsett eller grov uaktsomhet» med hensyn til feilutbetalingen, dersom NAV ved adekvate kontrolltiltak burde ha avdekket feilutbetalingen tidligere.
Den maksimale forlengelsen med 1-års frist er inntil 10 år fra feilutbetalingen fant sted. Dette betyr at NAV i gitte tilfeller kan kreve tilbakebetaling med inntil 13 års feilutbetaling.
Dersom NAV fremmer kravet om tilbakebetaling som erstatningskrav som ledd i en straffesak hvor det er tatt ut tiltale for trygdebedrageri, gjelder derimot ikke reglene om foreldelse, jf. foreldelseloven § 11.
«Særlige grunner»
Selv om mottaker i utgangspunktet plikter å betale tilbake fordi vedkommende ikke var i aktsom god tro og kravet ikke er foreldet, kan mottaker påberope seg særregelen om fritak ut fra «særlige grunner» i folketrygdloven § 22-15 fjerde ledd. Hva som er slike «særlige grunner» som skal kunne medføre fritak, skal vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Loven angir selv ulike hensyn som skal tas. Det fremgår av loven at:
Det legges blant annet vekt på graden av uaktsomhet hos den som kravet retter seg mot, størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått siden utbetalingen fant sted og om feilen helt eller delvis kan tilskrives Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller organ underlagt Helsedirektoratet. Tilbakebetalingskravet kan herunder settes til en del av det feilutbetalte beløpet. Når den som kravet retter seg mot har opptrådt forsettlig, skal krav alltid fremmes, og beløpet kan ikke settes ned.
----
Advokat Helge Dolsvåg begynte som advokat i Advokatfirmaet Sylte i mai 2017. Han har siden 2000 arbeidet som selvstendig advokat med spesialitet NAV-saker. Før han begynte som advokat jobbet han bl.a. som konstituert sorenskriver og i Trygderetten i mange år.
