Dommere i media
Dommere har til alle tider vært forsiktige med å uttale seg til pressen om dommer de selv har avsagt. Antakeligvis fordi slike uttalelser både er unødvendig og uhensiktsmessige.
Det dommeren mener om saken, skal fremgå av dommen. Den part som ønsker å anke, skal slippe å gå gjennom avisen for å studere om det kan være andre premisser for avgjørelsen.
Det vites ikke om et eneste tilfelle at der dommer i den norske domstol, har gått så langt at han eller hun har uttalt seg til pressen om andre dommeres avgjørelser.
En gang må være det første for alt. I forbindelse med stortingrepresentantene Talleraas og Stangelands dom avsagt av Oslo tingrett i dag, har tingrettsdommer Rune Lium i Sør-Trøndelag tingrett i arbeidstid betalt av staten, tilsynelatende både studert grundig og uttalt seg som ekspertkommentator til nettavisen.no. Vi kan la tvilen komme Lium til gode, og legge til grunn at han hadde fridag og således ikke belastet statskassen med dette formidable arbeidet.
Blant annet uttalte Lium at dommen "på ingen måte (er) overraskende" og at "det er å forvente at man stiller de samme krav til stortingspensjon som for vanlig pensjon". Uttalelsen levner endatil tvil om ikke tingrettsdommeren i lang tid hadde fattet ekstra stor interesse for denne saken som er blitt behandlet i landets offisielle hovedstad. Det er vanskelig å ta stilling til hva som er mest klanderverdig; å uttale seg som dommer uten å kjenne saken eller å bruke statlig betalt arbeidstid på "private" engasjementer, fordekt som statlig gjøremål. Det mest gunstige for Lium er nok en kombinasjon, og da får vi vel legge dette til grunn.
En får inntrykk av at dommeren etter samtalen med nettavisen, reiste seg opp fra telefonstolen og deretter ringte til NTB for å klargjøre sitt synspunkt ytterligere. Dette må ha vært en alvorsprat for det er vanskelig å forstå at gjennomslagskraften hos dommeren, kan ha kommet mens han fortsatt satt i stolen.
Byrået lyttet til den ærbødige dommeren og så seg antakeligvis forpliktet til å gjøre akkurat det dommeren gav uttrykk for. Det er jo ikke hverdagskost for journalister, at dommere tar kontakt på en slik måte. Nyhetsbyrået sendte derfor straks melding ut til alle landets aviser om den sørtrønderske dommerens offentlige dekret, om Tigerstadens nylige avsagte dom.
Således ble det i Agderposten i sør, med fet tekst kort tid etter, gjengitt at "nærmere forsett er det umulig å komme sier dommer Rune Lium". Et raskt søk på internettnyheter viste så at rbnett.no i nord, samtidig hadde overskriften "Så nær bevisst bedrageri det er mulig å komme", også i følge denne dommer Lium.
Dette var nå blitt den nye versjonen av saken og dommer Lium fremstod nærmest som en overdommer med hele landet som arbeidsfelt. Saken ble med et pennestrøk nærmest flyttet tilbake til landets opprinnelige hovedsete, hvoretter ny rett ble satt og dom avsagt i rekordfart .
I løpet av den korte tiden etter at dommer Lium reiste seg opp fra telefonstolen, var nyhetsbildet dessuten endret fra at de to personene var dømt for grovt uaktsomt bedrageri, til at de egentlig hadde begått forsettlig bedrageri. Dette er aldeles mye verre for dem det gjelder, enn forledningen om hvilken domstol som har hatt saken til behandling. Jeg har ikke lest verken tiltalebeslutningen eller dommen, men har forstått at de to aldri har vært tiltalt for forsettlig bedrageri.
Jeg er ingen journalist, men antar likevel at de to lokalavisene, hvorav sistenevnte er Talleraas`egen lokalavis, neppe kan lastes for å ikke ha overprøvet NTB`s journalistfaglige prestasjon.
Hvorvidt landets dommere bør bruke arbeidstiden til å befatte seg med andre saker enn de sakene de har til behandling, får være opp til Domstoladministrasjonen og den lokale sorenskriver å bestemme. Dette blir vel litt den samme problemstillingen som at ansatte benytter facebook og andre private medier i arbeidstiden. Håndbok om hvordan dommere skal opptre i forhold til media, synes for sin del å være klar nok på at ingen dommere skal uttale seg om andre domstolers dommer, ihvertfall ikke før de er rettskraftige. Håndboken gjør ikke noe unntak for dommeren slik at det gis større spillerom for private engasjement. Så lenge dommeren titulerer seg som dommer, må håndboken følges.
Adressa som er avisen for Sør-trøndelag, raljerte her om dagen med at Trondheim skulle være Norges juridiske hovedstad, og nevnte i denne sammenheng at domstolen der skulle være spesielt kreativ. Skal tro om det var dette som forårsaket at dommer Lium mistet gangsynet en fredag ettermiddag. Feiltrinnet kan umulig ha vært forårsaket av noe bind for øynene ihvertfall.
Når dommere snakker med pressen om andre saker, skapes det lett inntrykk av at domstolsystemet inntar en rolle langt utover det å avsi dom mellom partene i saken, hvilket er kompetansen som er gitt etter den norske Grunnloven. For egen del har jeg i irritasjonen av å ha fått denne sørtrønderske innblandingen i en ellers noenlunde forståelig sak, måtte studere om denne dommer Lium var part i saken eller på noen annen måte har hatt noe med denne eller sakens parter å gjøre. Jeg har imidlertid ikke funnet noen spor av dette, og i så fall ville det vel ha vært enda mer kritikkverdig å komme med en uttalelse på denne måten.
Det er også merkelig at uttalelsen kom akkurat idag, ettersom ankefristen for de dømte naturligvis begynte å løpe sett fra et juridisk ståsted. Innebærer den sør-trønderske kreativiteten et ønske om at det ikke skal ankes, slik at det samlet blir mindre saker til behandling her i landet, og hvilken rolle har i så fall dommerene i Trondheims tingrett når det gjelder å ivareta Borgarting lagdømmes restanseliste. Tiden vil vise om dommeren kanskje har søkt stilling i Økokrim eller om han kort og godt tar sikte på å bli ekspertjournalist i lov og rett.
Den gamle fru Justitia ville neppe ha dristet seg til å legge hodet på stabben for tilsvarende spekulasjoner. Fruen er et symbol for lov, rett og rettferdighet, der sverdet står for selve rettshåndhevelsen, vekten for den dømmende/bestemmende virksomhet og bindet for upartiskhet. Det er vanskelig å tolke Liums ekspertkommentarer sett utenfra, som annet enn partiske, idet nyansene i saken er fullstendig fraværende i fremstillingen. Lium kan ikke bli hørt med at det er journalistens feil at disse ikke kom på trykk. Lium burde forstått da han uttalte seg, at det er journalistens frihet å velge hvilke deler av et intervju som skal gjengis.
Skal tro hvordan den sørtønderske underdomstolen vil uttale seg dersom de dømte anker til Borgartinget og der blir frifunnet. Vil en da høre at Tigerstadens lagting tar feil? Ut fra et slikt perspektiv fremstår dommer Liums uttalelse som noe mer alvorlig enn en flåsete og klossete uttalelse til pressen.. Dommer Lium har ingen talerett i denne saken, ihvertfall ikke på nåværende stadium og med den stilling han har i Sør-trøndelag. Dette burde også pressen ha forstått og lagt på telefonrøret dersom det var dommeren som tok kontakt og det er det grunn til å tro at det nettopp var.
Hvorfor skulle både nettavisen og NTB ringe til en ellers ukjent og relativt nyansatt dommer i Sør-trøndelag for å få hans synspunkter på denne svært spesielle saken. Det hele gir en flau smak i munnen av at en offentlig ansatt dommer nordpå, i mangel av egeninnsikt og grunnleggende kunnskap om rettssystemet, ønsker å promotere eget navn og figur over det ganske land. Slik fremtoning er jo forbeholdt advokater og ikke offentlig ansatte i grunnlovsvernede stillinger.
Det bør ikke eksistere tvil om at gamle fru Justitia har bind for øynene, og at hun holder seg til saken og de bevis som blir ført i retten. Fru Justitia kommer ikke med noen dom i en sak hvor hun ikke engang har vært tilstede i rettssalen.
For god ordens skyld skal det nevnes at arbeidet med synspunktet her, alene beror på fritidens lesning av dagens aviser og således ikke belastes den offentlige kasse. (7.1.11)
(I etterkant av at dette ble skrevet, er jeg blitt gjort oppmerksom på at dommeren er en av dommernes medietalspersoner, og at dette betyr at dommeren skal kunne gi uttrykk for sine personlige meninger. Dette forklarer antakeligvis hvorfor akkurat denne dommeren ble kontaktet, men berettiger likevel ikke uttalelsen ettersom dommeren ikke var tilstede i rettssalen og fulgte bevisførselen. Det fremgår heller ikke av uttalelsene i noen av mediene, at dette skal være noen personlige oppfatninger som er meddelt. For øvrig er det vanskelig å forstå hvilken relevans og betydning en utenforstående dommers synspunkter måtte ha om en sak som ikke er rettskraftig, all den tid dommeren ikke har fulgt bevisførselsen. Enhver leser antas for øvrig å forstå at det ved artikkelen ikke er poenget om dommeren tok kontakt med pressen eller omvendt. Poenget er at dommeren ved å uttale seg om andre dommeres avgjørelser - særlig før disse er rettskraftige - legger hodet på stabben for ulike spekulasjoner. Det er nemlig ikke slik at alle lesere av NTB-meldinger m.v., er kjent med domstolens indre tanker om ordningen med domstols-talsmann (17.1.11))