Må være lov å være sint også på nett

Sinte folk krenker på internett stadig vekk. Snu det andre kinnet til, og tenk at dette ikke er noe problem. Diskusjonen om ulovlig netthets, er som å diskutere innføring av promillegrense på internett.

Publisert: 15. august 2017

Følg oss på Facebook

Det kan sikkert være både en befrielse og en menneskerett å få hengt ut offentlig ansatte på nett, for den som mener at det offentlige systematisk bedriver overtramp og en vil forsøke å få endret samfunnssystem som ligger til grunn. Hva som er god strategi eller moral sett fra andres ståsted, er derimot en annen ting. Det skal jeg ikke kommentere her.

Advokater hetses også

Svært mange kan påberope seg å bli utsatt for "netthets" i dag. Endatil jeg selv har opplevd dette over flere år. Jeg tør påstå at svært få av de offentlig ansatte som klager i dag, har opplevd lignende av hva mange advokater har gjort siste 10 år, inkludert meg selv. Både av offentlig ansatte og private som har hatt et annet syn enn oss selv, og som har følt seg krenket av noe vi har gjort eller skrevet før.

Jeg har aldri hørt noen advokat eller annen yrkesgruppe, som har klaget over å ha blitt kalt idiot eller korrupt, narkoman eller lovbryter. Det er grunn til å stille spørsmål ved om ansatte i norsk barnevern er egnet til å jobbe i etaten, dersom de er så hårsåre at de ikke kan tåle å se sitt eget navn på nett i slike ordelag, fremført av mennesker som er sinte og skriver impulsivt og uplanlagt.

Selv har jeg aldri tenkt at politiet skal nedprioritere voldtekter og drapsmenn, for å få innskrenket ytringsfriheten til mennesker som har annen språkbruk og syn enn meg. Snarere tvert imot. Jeg mener dette er meningsløst og en ulovlig innskrenking av ytringsfriheten til mennesker som vil ytre seg kritisk mot det offentlige, og som tidvis "bare" krenker andre ved det. Forutsetningen for påstanden er naturligvis at det ikke trues med straffbare handlinger eller henges ut barn eller andre som ikke kan forsvare seg selv.

Det har aldri kostet meg en kalori om det har vært en ordfører, en barnevernsansatt eller privatperson for den del, som har hengt meg ut i et kommentarfelt i frustrasjon, og mens vedkommende har vært veldig sint. Jeg har noe problem med å forstå hvorfor sosialarbeidere skal opphøye seg selv til konge eller kardinal, og se på dette som noe stort problem. Det er dette som er blitt språkbruken for mange på nett i dag, og det kan nok ikke staten gjøre noe med.

Takhøyde for ulike mennesker

En begrensning vil etter mitt syn innebære å sette forbud mot at personer som mangler den forventede "dannelse" i god og gjennomtenkt norsk skriftlig språkbruk, i å delta i norsk samfunnsdebatt. Nettopp det, mener jeg er en menneskerett de fortsatt bør ha. Ellers frykter jeg det blir langt verre, og Norge må nok etter hvert forsøke å få forbud mot all bruk av internett for å få bukt med problemet. Eller skal det kanskje innføres promillegrense også ved bruk av internett?

Dette er egentlig kjernen i ytringsfriheten, og det som vårt vestlige samfunn nyter fruktene av i dag. Det må være mulig å leve med at det er straffbart å fremsette trusler om straffbare handlinger, og samtidig godta at subjektive krenkelser ikke skal gjennom et anstrengt straffe-apparat.

Tvilsomme norske straffebestemmelser

Juridisk dreier det seg om avveining mellom to viktige bestemmelser i menneskerettighetskonvensjonen. På den ene siden retten til ytringsfrihet (artikkel 10) og på den andre siden den enkeltes rett til vern om sitt privatliv (artikkel 8). Jeg er ikke i tvil om at flere av bestemmelsene i ny straffelov og som er ment å gjelde netthets, etter sin ordlyd utfordrer ytringsfriheten slik den er fastsatt i EMK artikkel 10.

De kommende årene vil vise hvordan innholdet i bestemmelsene skal tolkes nå fremover av vårt rettssystem. Kanskje EMD også vil ha et syn på det etter hvert.

Frifunnet for netthets

Høgsta domstolen avgjorde en sak om temaet for mange år siden (2001). Saken dreide seg om en person med navn Rambsbro, som opprettet en nettside hvor han publiserte personopplysninger om personer innen bank og finans som han mente måtte "tas", og han søkte å lage en opinion mot disse ved bruk av internett. Det tok så mildt sagt av.

Høgsta domstolen frifant imidlertid Ramsbro for anklagene om krenkelse av enkeltpersoner som han hengte ut, og som mente seg sjikanert på nett og uttalte. Begrunnelsen er etter min mening like gyldig i dag, og det kommer jeg tilbake til nedenfor.

I etterkant har denne avgjørelsen medført flere frifinnelse for personer som har hengt ut blant annet advokater, barnevernansatte, sakkyndige og fosterhjem frem til myndighetene gjorde en lovendring for noen år siden

Opinionsdannelser må godtas

Det meste av det som de offentlig ansatte erger seg over og kaller netthets, faller egentlig i kategorien opinionsdannende meningsytringer fra mennesker som ikke alltid har like god evne til å formulere seg på nett.

Mange foreldre og pårørende ønsker barnevernet bort og vekk og andre i hvert fall store omlegginger. Felles for dem alle, er at de mener at dagens ordning innebærer alvorlige menneskerettighetsbrudd. Det at det i dag er til behandling en rekke barnevernsaker i Menneskerettighetsdomstolen kan være et tegn på at det nettopp kan være noe påstander som det.

Stortinget endret for noen år siden loven som nevnt ovenfor (personvernloven) for å forsøke å få "tatt" disse personene som skrev negativt om offentlig ansatte. Således tok Stortinget egentlig uttrykket "opinionsdannende" ut fra personvernloven, for å forhindre at slike nesten organiserte krenkelser av offentlige ansatte ikke skulle tillates lenger. Dette er imidlertid ikke dette det samme som at vurderingen av EMK artikkel 10 i forhold til personvernbestemmelsen i EMK artikkel 8 har endret seg. Selvfølgelig ikke og her synes jeg overraskende mange bommefr på hva som er riktig juss i dag. Dette viser for eksempel også en helt ny avgjørelse fra personvernnemnda for bare noen uker siden (PVN-2017-6).

Ny sak fra personvernnemnda

Problemstillingen i denne nye saken fra nå i sommer (PVN-2017-6), var om klager kunne pålegges å fjerne publiserte politianmeldelser og nedsettende kommentarer fra ulike nettsider og forholdet til ytringsfriheten. Nemnda kom til at vedtaket fra Datatilsynet måtte oppheves på et annet grunnlag, men uttalte seg også om lovanvendelsen, dvs. forståelsen av EMK artikkel 10 og uttalte:

Nemnda vil i den sammenheng påpeke at loven er medienøytral, og at journalistisk virksomhet må anses å omfatte mer enn den profesjonelle nyhetsjournalistikk. Dette følger allerede av forarbeidene til personopplysningsloven, se Ot. Prp. nr. 92 (1998-99), hvoretter departementet understreker på side 80 at

[d]ette betyr f.eks at det ikke kan gis unntak bare for journalister, men for enhver som behandler personopplysninger i journalistisk øyemed. Sett fra et ytringsfrihetsynspunkt er dette positivt, fordi enkelte grupper ikke får bedre mulighet til å ytre seg enn andre.

Nemnda viser i denne sammenheng også til Dag Wiese Schartum, Lovkommentar, som legger til grunn at «unntaket i § 7 går lenger enn det direktivet legger opp til, men det kan likevel være tvil om unntaket går langt nok i forhold til EMK art. 10». Etter nemndas syn understreker dette betydningen av å vurdere de enkelte, konkrete ytringer, i tillegg til at det er grunn til å vurdere om EMK art. 10supplerer personopplysningsloven § 7.

Nemnda viser til tidligere saker hvor dette er blitt vurdert, jf. blant andre PVN-2005-3 Psykopat.no og PVN-2007-5 Fosterforeldre.

Når det gjelder avveiningen mellom EMK art 8 og art 10, anser nemnda at Högsta domstolens avgjørelse i den såkalte «Ramsbro-dommen», NJA 2001 s 409, vil være relevant.

En privatperson (Ramsbro) opprettet en nettside ved navn Stiftelsen Mot Nordbanken (SMN) hvor han publiserte personopplysninger om bankers og finansselskapers skadeforvoldelser før, under og etter bankkrisen. Ramsbro ble anklaget for å ha lagt ut integritetskrenkende personopplysninger på internett.

Svensk høyesterett frifant Ramsbro. Høyesterett viste til EMK art 10 og foretok en avveining mellom art 8 og 10. Domstolen uttalte:

"Den i artikel 10 föreskrivna rätten till åsiktsfrihet och till att utan offentlig myndighets inblandning ta emot och sprida uppgifter och tankar är inte inskränkt till någon viss grupp av personer utan avser var och en. Utövandet av yttrandefriheten får i lag underkastas bl.a. sådana formföreskrifter, villkor, inskränkningar eller straffpåföljder som i ett demokratiskt samhälle är nödvendiga till skydd för annans goda namn och rykte eller rättigheter. En rättighet som kan föranleda inskränkningar är den i artikel 8 skyddade rätten til privatliv. En sådan indskränkning kan sträcka sig längre än vad som behövs för skydd av annans goda namn eller rykte.

--

Av vad som anförts ovan framgår att rättigheterna enligt artikel 8 och 10 i Europakonventionen i enskilda fall kan komma i konflikt med varandra. För att avgöra sådana konflikter tillämpar Europadomstolen den s.k. proportionalitetsprincipen vilket innebär att en avvägning görs mellan intresset av skydd för privatlivet och intresset av yttrandefrihet. Det får antas att det i personuppgiftslagen föreskrivna, på direktivet grundade, undantaget för journalistiska ändamål utgör ett forsök att i mer generella termer ge uttryck för en sådan intresseavvägning. Att yttrycket journalistiska ändamål använts kan under sådana förhållanden inte antas vara i avsikt att privilgiera etablerade massmedier eller personer som är yrkesverksamma inom sådana medier. Med uttrycket torde snarare få antas vara avsett att betona vikten av en fri informationsspridning i frågor av betydelse för allmänheten eller för grupper av människor och en fri debatt i samhällsfrågor.
...

Oavsett ordvalet står det klart att avsikten med dessa uttalanden inte varit att hävda att avgränsningen skulle ske med tillämpning av någon form av kvalitetskriterium när det gäller innehållet utan endas syftat till att ange karaktären av en bedriven verksamhet.
...

Att elektroniskt eller på annat sätt publicerade texter innehåller kränkande eller nedvärderande uppgifter eller omdömen innebär emellertid inte i sig att det inte är fråga om journalistiska ändamål. Tvärtom får sådant anses utgöra ett normalt inslag inom ramen för en kritisk samhällsdebatt. Som Europadomstolen framhållit innefatta ryttrandefriheten även rätten att framföra sådan information och sådana åsikter och tankar som kränker, chockerar eller stör.

Den svenske personuppgiftslagen viser til den svenske trykkfrihetslagen og ytringsfrihetsgrunnloven. Den danske loven viser også direkte til EMK art 10.

Slik Datatilsynets vedtak er formulert, blir det ikke mulig for nemnda å ta stilling til hvilke formuleringer som faller innenfor og utenfor § 7. Det vises her til nemndas drøftelse ovenfor.

Nemnda har etter dette kommet til at vedtaket lider av lovanvendelsesfeil, i tillegg til saksbehandlingsfeil knyttet til vedtakets utforming og begrunnelse, jf. forrige avsnitt.

Språkpoliti for offentlig etat

Jeg tror mennesker kan feile og endre seg, og at markedet styrer alt. De som stadig benytter "dårlig" språk, vil etter hvert innse at dette ikke er hensiktsmessig for å oppnå det målet en har i forhold til andre mennesker og system. Vi vet også at sosiale medier som Facebook stadig oftere praktiserer sitt eget lukkede straffesystem. Det er uansett ikke behov for at norske skattekroner skal medgå til et rettsvesen, som i årene fremover skal bruke tiden på å være språkpoliti for offentlig etat.

Den som ikke vil lese dårlig språk eller tekst som en oppfatter som usaklig og tull, kan la være å oppholde seg på steder for forekomsten av slikt er spesielt stor. Selv har jeg alltid praktisert denne løsningen og vil i fremtiden fortsette med det.